Gaslighter du deg selv? Slik gjenkjenner du det

Gaslighter du deg selv?
La meg forklare hva jeg mener…
Gaslighting er et begrep vi ofte forbinder med manipulerende partnere – typisk narsissister eller psykopater – som får deg til å tvile på din egen virkelighet.

Men det jeg snakker om her, er selvgaslighting. Når du begynner å tvile på det du har kjent, sett eller visst.
Når du bagatelliserer egne følelser, erfaringer eller intuisjon – og får deg selv til å føle deg dum.
Dette kan være en form for selvsabotasje, og over tid kan det svekke selvfølelsen og gjøre det vanskelig å stole på egne valg.
Det skjer ofte så subtilt at du knapt merker det.

Her er noen eksempler på hvordan det kan se ut i praksis:
• Du kjenner at du trenger en pause, men tenker:
“Alle andre klarer jo dette. Jeg må bare skjerpe meg.”
(→ Et klassisk tegn på en indre kritiker og perfeksjonisme.)

• Du kjenner en glede over noe uvanlig – et tegn, en tanke, en følelse – men sier til deg selv:
“Dette kan jeg jo ikke tro på. Jeg er jo et rasjonelt menneske.”
(→ Her undergraver du din egen intuisjon og sensitivitet.)

• Du vurderer å takke nei til et samarbeid fordi noe føles off, men tenker:
“Dette er sikkert bare frykt. Jeg burde jo være takknemlig.”
(→ Et typisk eksempel på indre uro og mistillit til egen magefølelse.)

• Du får gåsehud og blir rørt av musikk, kunst eller natur – men tenker:
“Skjerp deg. Du er altfor følsom.”
(→ Mange høysensitive mennesker kjenner seg igjen i akkurat dette.)

• Du har lyst til å si nei til noe, men tenker i stedet:
“Du kan jo ikke være vanskelig nå. De regner med deg.”
(→ People pleasing og frykt for å ikke være "snill nok".)

• Du kjenner på uro etter et møte, men sier til deg selv:
“Herregud, du overreagerer, det var sikkert bare deg.”
(→ Denne typen selvtvil kan skape emosjonell utmattelse over tid.)

Disse tankene kommer ofte automatisk – som gamle vaner, eller som en indre kritiker som har fått for mye makt.

Men hver gang du velger å lytte innover i stedet for å overstyre deg selv, så gjør du noe viktig:
Du bygger indre trygghet og tillit til deg selv igjen.

Poenget er:
Når du legger merke til at du gaslighter deg selv – stopp opp.
Vær nysgjerrig.
Hvor kommer det fra?
Hvem sin stemme er det du har adoptert?

Og: Finn noen du stoler på, som du kan dele det med.
En lærer, mentor, coach, venn, partner eller terapeut.

Når vi deler og aksepterer det vi bærer på – uten å dømme det – skjer det noe magisk.
Det som før føltes rart eller “for mye” får plutselig plass.
Du blir møtt. Sett. Anerkjent.
Og du får være hele deg – også den delen som kanskje ikke passer helt inn.

For meg ble det en gamechanger å forstå at det jeg tidligere hadde lagt lokk på – faktisk var veien inn til noe viktig.
Til det ekte. Til meg.

Så neste gang du merker at du begynner å tvile på en følelse, en opplevelse eller en tanke som føltes ekte i øyeblikket – spør deg selv:
“Ville jeg snakket sånn til en venn?”
“Hva skjer om jeg i stedet møter meg selv med nysgjerrighet og respekt?”

Du fortjener å stole på deg selv.
Du fortjener å føle deg trygg i det du opplever – også når det ikke passer inn i boksen. 💗

Spørsmål til refleksjon:

• Hva skjer når du begynner å lytte mer til deg selv enn til den indre kritikeren?
• Har du lagt merke til situasjoner hvor du “gaslighter” deg selv?