Ambisiøs og uperfekt: Selvutvikling uten prestasjonspress

Det finnes ingen perfekt måte å drive selvutvikling på.

Ingen “golden rule” eller oppskrift som passer for alle.

Det er messy. Rått. Overveldende. Kaotisk.

Det er derfor de aller fleste velger å ikke gjøre det. De tar den enkle veien.

Autopilot. Den kjente, trygge veien.

Selv når den fører til utmattelse, skam, dårlig selvfølelse, konstant dårlig samvittighet og null rom for fleksibilitet - så føles den trygg. For det er slik du alltid har gjort det. Og alt som avviker fra det, vil nervesystemet ditt oppfatte som fare.

Som ambisiøs, høytpresterende flinkis er du vant til å gjøre alt effektivt, målrettet og med full kraft - helst i går.

Så når du starter en selvutviklingsreise eller en healingprosess, vil kroppen din rope 𝘀𝘁𝗼𝗽𝗽! og hodet ditt vil kreve en plan, et mål, et bevis på at det “fungerer”

Det er derfor det er så viktig å være forberedt.

Dette snakket jeg nylig med en coaching-klient om. Hun sto midt i dette. Frustrasjonen, tvilen, ønsket om en tydelig vei å følge. Og jeg forsto henne så godt.

Jeg kan hjelpe deg å se det store bildet.

Stille spørsmålene som virkelig betyr noe.

Dele erfaringer og verktøy.

Men jeg kan ikke gi deg fasiten - for den finnes i deg.

Når du lærer deg å møte det ukjente med tillit og nysgjerrighet, da finner du gull.

La meg være brutalt ærlig med deg:

Hvis du har tenkt å perfeksjonere selvutvikling - kan du like gjerne la være.

Da jeg startet på yogalærerutdanningen var jeg livredd for at det skulle bli enda en arena der jeg måtte være best og "perfekt". (Perfekt er en illusjon btw)

Derfor ble det så viktig for meg å:

• Være ærlig med meg selv om HVORFOR jeg gjorde det.
• Stadig minne meg på dette.
• Å tillate meg selv å være uperfekt (til og med dårlig) og fortsatt se verdien i det jeg gjør og lærer.
   

Er det enkelt? Absolutt ikke.

Men som jeg ofte minner meg selv på:

𝗛𝘃𝗶𝘀 𝗱𝗲𝘁 𝘃𝗮𝗿 𝗲𝗻𝗸𝗲𝗹𝘁, 𝗵𝗮𝗱𝗱𝗲 𝗮𝗹𝗹𝗲 𝗴𝗷𝗼𝗿𝘁 𝗱𝗲𝘁.